Det er flere faktorer som gir landbruket store utfordringer i dag.
– Ekstrem vær drevet av klimaendringer.
– Svak lønnsomhet.
– En rask strukturendring der stadig flere gårdsbruk legges ned.
Disse faktorene utfordrer både mat beredskapen og målet om økt selvforsyning. De mest kritiske utfordringene er:
KLIMAENDRINGER OG UFORUTSIGBART VÆR.
Uforutsigbart vær:
Vekstsesongene preges i økende grad av enten langvarig tørke eller ekstreme nedbørs mengder og flom. Som undergraver avlings kvalitet og jordstruktur. Dette har de siste årene ført til periodisk mangel på helt basale råvarer som melk, egg og poteter.
Nye biologiske trusler:
Varmere og våtere klima gir økt press fra nye plantesykdommer, parasitter og erosjon på matjorda.
ØKONOMI, INNTEKTSGAP OG DYRTID.
Inntektsgapet mellom andre grupper:
Bøndenes organisasjoner kjemper kontinuerlig gjennom jordbruksoppgjørene for å tette inntektsgapet til andre lønns mottakere.
Høye produksjonskostnader:
Høy inflasjon og dyrtid påvirker prisene på innsatsvarer som: gjødsel, drivstoff, strøm og maskiner. Mange opplever at marginene blir for små til at det er økonomisk forsvarlig og investerer i nødvendig fornyelse som f, eks overgangen til løsdrift fjøs.
Færre kyr, men mere melk:
Antallet melkekyr i Norge har gått jevnt nedover over flere tiår. I 1980 var det 391 100 melkekyr, mens tallet i 2024 var rundt 200 000.
Nedgangen henger bla sammen med redusert melkeforbruk og lavere samlet melkeproduksjon. Samtidig har melkeytelsen pr ku økt betydelig siden årtusenskiftet.
Den totale melkeproduksjonen har derfor vær relativt stabil de siste årene med meierileveranser på rundt 1,5 milliarder liter.
Mer fjørfe og egg.
Etter 2021 har forbruket pr innbygger av storfekjøtt, svinekjøtt, sau og lammekjøtt gått noe ned. Samtidig spiser nordmenn mer fjørfekjøtt.
Siden år 2000 har antallet slaktede kyllinger blitt mer enn fordoblet. I 2024 ble det slaktet 74,1 millioner verpehøner i Norge. 29% flere en i år 2000.
I samme periode har den norske befolkningen økt med rundt 24%.
TRENDER HOS FORBRUKERNE.
Totalforbruket av kjøtt har økt over de siste tiårene, men sammensetningen har endret seg. Fjørfekjøtt har hatt den kraftigste veksten, mens forbruket av storfe-svine-saue og lammekjøtt har falt siden 2021. Egg forbruket har økt og melkekonsumet pr innbygger har gått ned over tid, mens yougurt, ost og smør har økt.
For planteprodukter har potetforbruket gått ned, mens grønnsaker frukt og bær har økt. Også kornforbruket pr innbygger har gått ned.
Utviklingen fremover er avhengig av rammebetingelsene slik som politikk, økonomi, klima og marked.
VERDIEN AV JORDBRUKSPRODUKSJONEN.
Verdien av den samlede jordbruksproduksjonen i Norge var 63,6 milliarder kroner i 2024 målt i produsentleddet og inkludert tilskudd. Inntektene vil variere fra år til år, bla som følge av værforhold, markedsforhold og endringer i priser og tilskudd.
Bøndenes produksjonsinntekter utenom direkte tilskudd var på 45,7 milliarder kroner. De største inntektspostene var salg av kjøtt (35,8%) og melk (26%)
Lønnsomheten varierer betydelig mellom ulike driftsformer. Foretak som kombinerer korn og svineproduksjon ligger høyt i inntjening, mens bruk med melk og storfekjøtt følger like bak. Samtidig er sistnevnte produksjonsform blant dem med størst arbeidsforbruk.
Resultatene kan varierer mye fra år til år, særlig i kornproduksjonen, der værforholdene spiller en rolle.
SENTRALISERING OG NEDLEGGELSE AV GÅRDSBRUK.
Færre og større bruk:
Antall jordbruk i Norge er nesten halvert siden 1999.
Strukturutviklingen i jordbruket har over lang tid gått i retning færre bruk.
I 1999 var det 70700 jordbruksbedrifter i Norge. I 2024 var tallet redusert til 36700 jordbruksbedrifter.
Selv om produksjonen har blitt konsentrert til færre bruk, har det ikke ført til at det samlede produksjonsvolumet har gått ned.
Et tydelig eksempel på dette er melkeproduksjonen. Ved jordbrukstellingen i 1989 var det i gjennomsnitt 11,7 kyr pr bruk. I 2024 hadde det økt til 33,5 kyr. I Europeisk sammenheng har Norge likevel relativt små melkebesetninger.
Gårdsbrukene som er i drift, driver i større arealer en tidligere. I 1999 var gjennomsnittsarealet pr bruk 147 dekar. I 2024 hadde dette økt til 268 dekar. I samme periode har andelen leiejord økt med 32 %
Går man mange år tilbake, så var strukturutviklingen sterkere en i dag. Hvordan utviklingen framover vil blant annet avhenge av rammebetingelser som politikk, økonomi, klima og marked sier Jon Fredrik Strandrud i NIBIO. Han er redaktør for Utsyn over norsk landbruk.
Trenden med at mindre gårdsbruk fortsetter. Det betyr at landbruksarealer i distriktene faller ut av drift og matproduksjonen konsentreres på færre, større og mer sårbare enheter.
Svak rekruttering:
Det er utfordrende å rekruttere unge til yrket på grunn av lange arbeidsdager, lav økonomisk forutsigbarhet og svak avlastningskapasitet (ferie/sykdom).
SÅRBAR BEREDSKAP OG LAV SELVFORSYNING.
Avhengig av import:
Norge har en reell selvforsyningsgrad på rett over 40% når man korrigerer for import av kraftfor råvarer. Den geopolitiske uroen i verden gjøre det kritisk å øke denne. Men tørke og flom i de store kornområdene gjør at andelen matkorn produsert i Norge svinger kraftig fra år til år.
Det meste av kornet som produseres i Norge brukes til dyrefor. Av en normal årsproduksjon på litt over en million tonn går om lag 80% til kraftfor.
For 2024 var andelen norsk matkorn beregnet til 37%. Til sammenligning var andelen 76 % i 2022 og 72 % i 2023.
Selvforsyning måles i energi og alle produksjoner bidrar, men noen mer en andre. Korn, meierivarer og kjøtt er blant de viktigste bidragene.
En må her ta med at et fullverdig kosthold også krever andre typer matvarer. Frukt og grønt har lavere energitetthet, men er likevel avgjørende for et variert og sunt kosthold.
Jordvern under press:
Kun rundt 3,5 % av Norges landareal er jordbruksareal. Denne knappe ressursen er under konstant press fra utbygging av veier, boliger og næringsarealer.
Digitale trusler:
Det moderne landbruket har blitt svært teknologiorientert. Næringen har rettet økt oppmerksomhet mot digital sårbarhet og faren for cyberangrep mot bla automatiserte fjøssystemer og meierier.
ØKOLOGISK PRODUKSJON.
Økologisk jordbruk i Norge har hatt en svak nedgang over tid, både i antall produsenter og i areal. I 2024 ble 4,3% av jordbruksarealet drevet økologisk. Noe som er betydelig lavere en målsettingen om 10% økologisk areal innen 2032 som ble fastsatt i 2021. For å nå dette målet vil det kreve en årlig økning på rundt 10 % i perioden frem til 2032.
Økologisk produksjon utgjør fortsatt en relativt liten del av norsk jordbruk. Derfor kan endringer i volum fra ett år til et annet gi store prosentvise utslag sier Strandrud.
Den nye strategien for perioden 2025 – 2032 legger blant annet vekt på økt etterspørsel, bedre markedsutvikling, styrkede tilskudd og rekruttering av flere produsenter.