Forpleiningsansatte i skipsfart og på oljeinstallasjoner er i stor grad utsatt for muskel og skjelettplager. Noe som for mange ender i lange sykmeldinger og i beste fall fører det til at de må begynne på land. Hvor utbredt det er, er vanskelig å fastslå, da det i motsetning til oljeinstallasjoner på sokkelen. Ikke er utført noen undersøkelse eller er skrevet mastergrad på dette på skip.
Men det ble skrevet et mastergradsstudium i risikostyring og sikkerhets ledelse av våren 2021 av Håvar Sommervik Lauvhaug. Med tittel. Hvordan vil HMS arbeid påvirke HMS kulturen og hvilken innflytelse har HMS kulturen på sykefraværet i Forpleinings virksomheter offshore. Der kapittel 5 og 6 kan ha interesse her.
Men skal en gå inn på årsakssammenheng, så er det grunn til å tro, at arbeidsmiljø, mangel på søvn, dårlig vær samt økt størrelse på fartøy og dermed større arbeidsareal. Alle er faktorer som bidrar til økt belastning. Bemanningen i forpleiningsdepartementet har ikke økt i samme tempo som kravene, noe som igjen bidrar til stress og lange arbeidsdager. Begge er segmenter som oftest er skyldig i at en pådrar seg slike skader og som bidrar til at de forverrer seg gjennom tid.
Denne type skade/ sykdom eller dødsfall kommer ikke inn under yrkesskade Paragraf 13§3 i folketrygdloven. Med mindre det skjer akutt og blir rapportert til Kaptein og skrevet skademelding og oppsøkes lege.
Det er flere ting enn muskel og skjelett plager som spiller inn. Ikke bare forholdene forpleiningspersonell jobber i skipsfarten. Men sammenligner en det opp mot en landbasert jobb så faller sjøfolk utenfor. Tilpassede ordninger for sjøfolk er totalt fraværende i det som kalles tilretteleggingsplikt for arbeidsgiver, et redskap for at arbeidstaker skal komme raskere tilbake i jobb.
Blir du sykemeldt så er det enkelte diagnoser som for eksempel Nyresten, der legene nå ikke tar ut sten under 5mm hvis de har ligget i ro en stund. Men du som sjømann får ikke helseattesten tilbake før de er fjernet. Du får ikke reise ombord hvis du har nyrestein. Og dette vet ikke legene på sykehuset eller fastlegen som regel. Så du må krangle med de for å bli hørt. Og tiden du er sykemeldt har økt med over 50% en det som er nødvendig, som et resultat av lange ventelister i helsevesenet, og er en av faktorene for lange sykemeldinger. Noe som igjen kan bli brukt mot ansatte av arbeidsgiver, som ikke tilbyr privat helseforsikring til sine ansatte slik som mange landbaserte bedrifter gjør. Forsikringer som kunne ført til at sykemeldingene ble kortere og dermed færre utgifter for samfunnet og arbeidsgiver.
Så legger en til at sjøfolk faller ut av flere ordninger som bla gradert sykemelding der en jobber i en lavere prosent andel såkalt aap som fungerer for en arbeider i land, men ikke for en skipsarbeider. Og at disse sykmeldingene koster samfunnet og rederiene mye mere enn de burde i utgangspunktet. Så er dette noe som sjøfartsmyndighetene og forbundene burde ta fatt i. Så dette er noe IFM vil sette søkelys på og jobbe med fremover.
Vi ser at mange gjennom et langt liv på sjøen må gi seg pga helsen, noe som får store økonomiske følger for den enkelte og samfunnet. Da de ofte havner i NAV systemet. Noe som ikke er enkelt etter mange år til sjøs og en nærmer seg pensjonsalder.
Sjøfolk har en form for helseforsikring som heter Loss of Licence som fra fylte 50 år til 60 år går nedover og ut i null. Sett i sammenheng med muskel og skjelett plager som utvikles over tid og ofte slår inn for fullt når en nærmer seg pensjonsalder mellom 50-60 år og en tar med at ved fylte 60 år er utbetalingen blitt så lav at den ikke utgjør så mye så kan den i liten grad avhjelpe situasjonen. Vi mener at Loss of License bør være uavkortet slik at den faktisk kan fungere som den er ment også til å gjelde de som nærmer seg 60 år. Sett i lys av et langt og krevende yrkesliv til sjøs, så oppstår slike plager som vi tar opp her når en nærmer seg slutten av yrkeslivet. Og dette kan få store konsekvenser for den enkelte.
En bør også se på muligheten til å få inn resurser i forpleining, slik at en kan få flere pauser i løpet av dagen. Det kan ha positive ringvirkninger i forhold til å forebygge plager, som igjen kan føre til færre lange sykmeldinger. Det bør i den sammenheng ikke automatisk antas at sjømannen ikke kan fungere som en del av sikkerhetsbemanningen. Det ene ekskluderer ikke det andre.
Vi ser også at mange unge, spør seg om lange perioder vekke fra familien, lønn som ikke har fulgt konjunkturene på land, slik at avstanden mellom en landbasert jobb og en jobb på sjøen er minsket. Sammen med faktorene som er nevnt over her angående helseproblemer. Om det er verdt det.
Med tanke på fremtidig rekruttering til yrket, så er dette noe arbeidsgivere, forbund og myndigheter bør ta på alvor og sette i gang arbeidet med å avdekke hvor stort problemet er og finne løsninger sammen med den enkelte sjømann. I motsetning til en bedrift på land legges det ikke til rette for sjøfolk for å forebygge slitasjeskader som muskel og skjelettplager og andre kroniske plager. For å sikre at en kan stå lenger i jobb og spare samfunnet for store kostnader. Også med tanke på at stortinget har blitt enige om å øke pensjonsalderen for de som er født etter 1964.
Lenker som omhandler temaet vi har tatt opp her.
https://www.arbeidstilsynet.no/tema/stress/
https://hmsnorge.no/aktuelt/nytt/item/353-ansatte-som-sliter
https://iffnn.no/wp-content/uploads/2024/03/Masteroppgave-Forpleining-i-Offshore.pdf