Dette lovforslaget viser at de er ikke til å stole på

Sjøfolkene må samles mot lovforslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår.

I 2013 stiftet jeg Facebook-gruppen Norske Sjøfolks Fremtid for å sette søkelyset på norske sjøfolks utfordringer, uansett om de var i eller utenfor forbund og uansett politisk tilhørighet.

Fra 23. mai 2016 ble gruppen også en arena for alle som ville sikre norske sjøfolk og styrke Norge som sjøfartsnasjon.

Må stå sammen

Her har jeg kjempet for at alle sjøfolk skal ha en kanal og en stemme, selv om de ikke er med i en fagforening. Jeg har stått på for at vi må stå sammen om et felles mål i kampen for å sikre norske sjøfolk og Norge som en sjøfartsnasjon. Jeg har stått for at skal vi beholde norske sjøfolk og norsk kompetanse i Norge.

Det er den eneste måten vi i fremtiden kan kalle oss en sjøfartsnasjon.

For meg har kampen for å beholde norsk kompetanse i den maritime næringen vært delt mellom norske lønns- og arbeidsvilkår for å sikre norske sjøfolk og rederi i NOR-registeret, og mellom nettolønnsordningen som er avgjørende for å sikre norske sjøfolk i NOR og NIS som går inn og ut av norsk sone og som er utenfor norsk farvann.

Etter mange år der sjømannsforbundene har lagt ned mye arbeid og ressurser, har nåværende regjering lagt frem et lovforslag som flere av oss var raskt ute og sa klart ifra ikke var godt nok. Særlig var offshore sjøfart-delen helt ute og ikke verdt papiret den er skrevet på. Jeg fikk støtte for mitt syn fra mitt fagforbund Safe.

Uttrykt skepsis

Gjennom utallige leserinnlegg og artikler for alle norske sjøfolk uansett segment har jeg uttalt meg om min skepsis til lovforslaget som omhandlet cruise, kystnæringen og offshore.

Engasjementet på Facebook-gruppen har jeg holdt adskilt fra mitt medlemskap i Sjømannsforbundet gjennom 30 år – og nå de siste 2 årene i Safe – og mitt politiske ståsted.

Regjeringen har feilet her. Og det stort.

I Hurdals-plattformen stod statsministeren og finansministeren og sa at det nå var sjøfolkenes tur.

Statsministeren stod på scenen og kikket ned på daværende leder i Norsk sjømannsforbund Johnny Hansen og sa dette. Ut ifra det de har prestert i regjering sammen med Sp, har han misforstått kraftig.

Dette er helt klart ikke vår tur.

Holdt bak lyset

Norske sjøfolk fortjener ikke den behandlingen politikerne gir oss. Vi fortjener ikke gang på gang å bli holdt bak lyset.

Før valget var Ap og Sp helt klare i sin støtte, for så å svekke tilskuddsordningen (nettolønnsordningen) slik at norske sjøfolk i kystnæringen ble mye dyrere.

Noe av det første de gjorde var å følge forgående regjering sitt forslag, og de har senere påstått at de har styrket det.

Det er noe mange strever med å se, i en næring som hadde begynt å øke antallet norske sjøfolk igjen og tatt inn mange norske lærlinger.

Resultatet kan bli en katastrofe for norske aktører og sjøfolk langs kysten.

Dette har jeg kjempet for å få frem siden før jul i 2021, og skrevet mange innlegg i media og på Facebook-gruppen om.

Etter hvert har flere sett det samme og har kommet på banen. noe som er meget bra.

At regjeringen har brukt lang tid og masse ressurser av skattebetalerne sine penger på et lovforslag som er totalt verdiløst med tanke på å nå målet om å sikre norske sjøfolk og forhindre sosial dumping i norsk farvann og på norsk sokkel, er utenfor min fatteevne.

Forslaget som omhandler offshore er så full av smutthull at det er i realiteten et stort, åpent hull – og verdiløst.

Kun lønn er kriterier

De har fjernet kravet om norske arbeidsvilkår, slik at det nå kun står lønn. Altså er det kun norsk lønn som er kriterie, og ikke hvilke arbeidsforhold de utenlandske sjøfolkene jobber under.

De har dessverre fulgt opp LO sitt forslag om å la oljeselskapene selv påse at reglene blir fulgt. Dette ser vi i Safe hvordan det blant annet i Equinor ikke fungerer. Der har Safe sak gående.

Det er derfor av erfaring at vi ikke kan godta dette forslaget. Når det er sagt, så er jeg enig i flere av forslagene fra LO, mens jeg på dette punktet må advare sterkt.

Safe har kommet med et eget svar på det som omhandler offshore, da det er et forbund for olje- og energi sektoren og har mange medlemmer og klubber i flerbruksfartøy og offshore service-næringen.

Det kan sammen med de andre svarene leses på regjeringen sin side om lovforslaget.

Det var mange som meg som nå hadde håpet at nå var det sjøfolkenes tur. At lovnadene for en gangs skyld skulle holde. At politikerne i begge regjeringspartiene, når de har gått så høyt på banen, ville ha såpass moral og integritet at de ville presentere et lovforslag som oppfylte kravene våre og som ville vise at de faktisk lyttet til oss.

I stedet har de klart å øke politikerforakten, og igjen vist sjøfolkene at vi ikke er ønsket.

Sjanse til å vise oss

Nå hadde politikerne sjansen til å vise at de jobbet for norske sjøfolk og mot sosial dumping. Hver gang Arbeiderpartiet tar til orde for at de er imot sosial dumping, så lyver partiet velgerne rett i ansiktet. Dette lovforslaget viser at de er ikke til å stole på.

Noen hevder at norske lønns- og arbeidsvilkår ikke dreier seg om sosial dumping, men om forutsigbarhet for norske sjøfolk.

Der må jeg si meg uenig.

Det dreier seg både om sosial dumping, og at næringen og norske sjøfolk skal ha forutsigbarhet. Både arbeidstaker og arbeidsgiver skal ha trygghet for at rammene de arbeider under er trygge og forutsigbare.

Forutsetningen for å forstå hvordan tilskuddsordningen og norske lønns- og arbeidsvilkår vil fungere best mulig for alle parter er å se forbi kortsiktig profitt og egen politisk vinning. Slik det ser ut i dag, er det dette alle sider av politikken ikke har forstått.

Jeg har gang på gang skrevet at nok er nok.

Den arrogansen regjeringen viser her er skremmende, og det er nokså innlysende at sterkere krefter har påvirket resultatet.

Går det gjennom i Stortinget, så har vi sjøfolk fått krystallklar beskjed.

Som en Ap-politiker skal ha sagt: Norske sjøfolk tjener for godt. Uten å ta i betraktning at vi jobber 12 timers dag, 84 timers uke, og at vi er vekke fra familien halve året.

Nå vet vi hvor vi står.

Skal vi nok en gang stå med lua i hånden og ta imot, eller skal vi samlet si klart ifra nok er nok?