IFM har tatt seg føre å belyse primært Forpleiningspersonell i maritim næring sine utfordringer og arbeidsmiljø ombord. Men dette emnet har relevans til alle stillinger ombord i et skip. Som nevnt i tidligere artikler så har vi pr i dag lite eller ingen forskning på sjøfolks sin arbeidshverdag ombord. Og hvordan ytre påvirkninger har å si for Skipsarbeideren sin nåværende og fremtidige helse.
I denne artikkelen har vi igjen tatt føre oss Stami (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) sin forsking på arbeidsmiljø.
Og hvilke faktorer i denne forskningen kan sammenlignes med arbeidsmiljøet ombord. Slik som Støy nivå i byssa, inneklima generelt i innredningen ombord, og Arbeidsstillinger.
Det fysiske arbeidsmiljøet handler om forhold som påvirker ansatte enten indirekte via egenskaper ved arbeidsplassen og arbeidsredskapene, eller direkte ved bruk av kroppen.
Den indirekte påvirkningen kan være fysiske faktorer som for eksempel stråling, støy, vibrasjoner, varme eller kulde. Den direkte påvirkningen finner sted gjennom at man må bruke kroppen til å utføre tungt, statisk eller gjentakende arbeid, men også at man har stillesittende arbeid. Dette kaller vi mekaniske eller ergonomiske
Eksempler på fysiske faktorer:
Støy
Støy defineres som uønsket lyd, og deles inn i:
− Irriterende støy fra for eksempel ventilasjonsanlegg eller PC
− Skadelig støy fra støyende omgivelser > 80 dB og impulslyd > 130 dB
Volumet måles i desibel (forkortes dB).
Her er ulike nivåer på et utvalg lyder:
- 30 dB: hvisking
- 60 dB: vanlig samtale
- 85 dB: høyeste tillatte støynivå i arbeidslivet
- 90 dB: bytrafikk
- 110 dB: høy torden
- 120 dB: rockeband med fullt trøkk
- 125 dB: smertegrensen
- 140 dB: jetfly som tar av på 25 meters avstand
Om en lyd er skadelig eller ikke er avhengig av både støynivå, varighet på støyen og hvor ofte man utsettes for den. Derfor måles støy over tid. Måling av støy på arbeidsplassen er som regel basert på samlet støyeksponering over en hel arbeidsdag.
Inneklima
Inneklima omfatter alle fysiske og kjemiske forhold som påvirker oss inne. Innemiljøfaktorer som dårlig ventilasjon, tørr luft og trekk har betydning for trivsel og produktivitet og kan sammen med andre faktorer bidra til sykdommer og plager.
Stående arbeid
Det å måtte stå store deler av arbeidstiden uten mulighet for å hvile kan være en påkjenning for kroppen. Over tid kan det for noen føre til at de utvikler eller forsterker allerede eksisterende plager i ben, knær, hofter eller rygg.
Mekaniske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer og helse
Mekaniske og ergonomiske eksponeringer har primært betydning for muskel- og skjelettsmerter, som omfatter både akutte og kroniske skader, samt smertetilstander og nedsatt funksjon. Muskel- og skjelettsmerter er den sykdomsgruppen i Norge som rammer flest og koster samfunnet mest. Slike smerter er den største enkeltårsak til sykmeldinger (40 prosent) og uføretrygd (30 prosent) i henhold til tall fra NOA.
STAMI har beregnet at om lag 25 prosent av sykmeldingene i Norge mer eller mindre kan tilskrives mekaniske faktorer i arbeidsmiljøet. En rapport fra STAMI gir en kunnskapsstatus på feltet, og oppsummerer kunnskap om dokumenterte sammenhenger mellom mekaniske eksponeringer og muskel- og skjelettplager.
Det en dokumentert sammenheng mellom psykiske og psykososiale eksponeringer og muskel- og skjelettplager. Psykiske belastninger kan påvirke muskulaturen og dermed forsterke effekten av den fysiske belastningen. Eksempler er tidspress, rollekonflikt, mangel av kontroll over arbeidet sitt og mellommenneskelige relasjoner.