Regjeringens forslag om norsk lønn mellom norske havner har fått et tilbakeslag.
Våren 2022 la regjeringen ut på høring lovforslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel.
Gikk på smell
I år kom de med resultatet etter å ha jobbet med lovendringen siden fristen til høringen gikk ut høsten 2022. Det var langt ifra det norske sjøfolk har bedt om siden 2008.
I dag gikk norske sjøfolk igjen på en smell.
I dag, 17. oktober 2024 kom ESA med en uttalelse om at de avviser at den norske regjeringen kan bestemme norsk lønn i norsk farvann.
Som mange husker var det samme organet som i 2016 fikk endret åpningen av NIS mellom flere norske havner. Utvalget som den daværende regjeringen, bestående av Høyre og Frp, satte ned i 2014, utarbeidet denne endringen der en del av besetningen skulle være norske sjøfolk. Dette var ikke godt nok for ESA, og dermed ble endringen utsatt fra 1. januar 2016 til 1. mars 2016, og teksten ble endret til å gjelde EØS-borgere.
Forstod regjeringen?
Nå reiser det seg mange spørsmål.
Da regjering og storting, på begynnelsen av 90-tallet, fikk Norge inn i EØS: forstod de da at de samtidig frasa seg retten til selv å bestemme over våre naturressurser på norsk sokkel? Og samtidig norske sjøfolk sin rett til å kunne være med å ta opp arvesølvet vårt?
Forstod de at de frasa seg retten til å hindre sosial dumping på sokkelen og langs kysten vår?
Som jeg startet dette innlegget med, så fikk norske sjøfolk og alle som vil ha norske sjøfolk – og dermed retten til å fremdeles kalle oss en sjøfartsnasjon – grunn til å igjen ha troen på at vi i fremtiden skal ha norske sjøfolk, og at vi kan fremdeles kalle oss en sjøfartsnasjon når dagens regjering tiltrådte etter en valgkamp full av lovnader.
Også når de la ut lovforslaget på høring i 2022.
Håpet er nå igjen sunket.
Spørsmålene
Spørsmålet er nå: Hva tenker våre politikere i regjering og storting å gjøre. Skal de handle eller fortsette å kaste blår i øynene på oss?
23. mai 2016 startet vi aksjonen for norske lønns- og arbeidsvilkår gjennom gruppen Norske sjøfolks fremtid, da vi skrev innlegget til alle sjøfolk.
Siden da har jeg skrevet utallige innlegg i media og sosiale medier. Slik situasjonen er nå, er mine dager som seilende mest sannsynlig over på grunn av sykdom etter 30 år og 8 måneder til sjøs.
Det må innrømmes at jeg hadde håpet etter å ha lagt ned så mye tid på dette, og sett hvor viktig det er å sikre norske sjøfolk en rettferdig sjanse til å jobbe til sjøs og samtidig hindre sosial dumping i norsk farvann, at jeg kunne vært med å få dette på plass som seilende.
Dessverre går ikke alt slik en ønsker.
Håper flere vil engasjere seg
Samtidig håper jeg at flere sjøfolk og politikere forstår hvor alvorlig situasjonen er for norske sjøfolk, og vil engasjere seg og fortsette kampen for norske sjøfolk og et rettferdig arbeidsliv for alle i norsk farvann og på sokkelen. Målet i disse åtte årene har vært å få oppmerksomhet og at politikerne ville ta oss på alvor.
Det første kan vi med sikkerhet si vi har klart, det siste er jeg mer usikker på.
Jeg håper nå at media vil følge opp dette og stille kritiske spørsmål til norske myndigheter. Og at norske sjøfolk aldri vil gi opp kampen for rettferdighet i norsk farvann og på sokkelen.
Vi fikk i dag et alvorlig tilbakeslag, men kampen er ikke over før den er over.
Og den er ikke over før den siste sjømann slukker lyset og går ned landgangen.