Det må både arbeidsgiver og skipsarkitekt ta inn over seg.
Sjøfolk er en yrkesgruppe som må tåle harde påkjenninger, både fysiske og psykiske.
For mange er resultatet muskel- og skjelettplager, noe som fører til hyppige korte og lange sykmeldinger. I ytterste konsekvens havner de utenfor arbeidslivet.
Jobber du på land er det lettere å forebygge, tilpasse arbeidsplass, arbeidstid og oppfølging av helsevesenet.
Jobber du på sjøen så er det ikke like enkelt.
Sjø kontra land
I byssa ser vi forskjellen i tilpassing av arbeidsstedet kontra et kjøkken i land.
På land kan en få arbeidsbenker en kan heve opp og ned. En kan få automatisk lifttralle, som en kan kjøre inn under bollen eller bakken og løfte opp og skyve inn på arbeidsbenken. Det minimerer anstrengelse på løfte- og bæreoperasjoner, men forebygger også skader som kan oppstå under slike operasjoner.
På land har de muligheten, og de kan ha andre hjelpemidler som vi på båt ikke har.
Det er helt klart at dette er vanskelig å implementere om bord på en båt som hele tiden er i bevegelse. Men, med tanke på at skjelett- og muskelplager også er en hyppig helse aktor hos ansatte på i land, så viser det hvilke belastninger en som jobber i et enda mindre tilpasset arbeidsmiljø kan ha.
Summen av alt
Legger man til den psykiske påkjenningen mange har med tanke på å være borte fra familien og å leve i det tette samfunnet man har om bord, så er det forbi vår fatteevne hvor lite fokus det har vært på dette.
Ett av punktene som vi ville jobbe med, da vi for litt over to år siden startet Interesseorganisasjon for forpleining personell i maritim næring (IFM), var nettopp forebyggende tilpassing av arbeidsforhold.
Initiativtakerne har alle mange år bak seg i yrket, både på sjø og land og ulike arbeidsplasser. Det har gitt oss et erfaringsgrunnlag for tiltak som kan bedre arbeidsmiljøet og forebygge sykmeldinger.
Vi reagerer når det bygges båter i 2026, uansett om det er innen fiskeri eller offshore, og byssen er ikke tilrettelagt ut ifra et helsemessig perspektiv.
Bedre før
Når vi ser båter som er dårligere tilrettelagt enn båter vi har jobbet på som kom ut på 1970 til 1980 tallet, så er det på tide at sjøfartsmyndighetene våkner.
Dette viser at det er på tide at regelverket rundt utforming og tilgjengelighet av hjelpemiddel i byssa blir oppgradert, og at det blir fulgt når en tegner og bygger båter.
La det være helt klart: Mange som bygger båter tar hensyn til arbeidsmiljøet. Men det er fremdeles mange som ikke gjør det.
Derfor må Sjøfartsdirektoratet lage et regelverk som ivaretar det vi tar opp, og påse at det følges opp.
En ting er at en må bli bedre på nybygg. Men hva med eksisterende båter som mangler utstyr en må kunne forvente skal være om bord?
Enkle tiltak hjelper
Vi har fått tilbakemeldinger på at enkle forbedringer, som for eksempel automatiske temperaturlogger, skanner for varetelling, nettbrett, eller personlig utstyr som sklisikre gode sko kan avhjelpe stress og andre helseutfordringer.
Ikke alle kokker får arbeidsgiver til å kjøpe nytt utstyr, og selv enkle og billige hjelpemidler blir nektet tatt inn. Dette er saker som kommer inn under HMS-ansvarlig – men som en ser sjelden blir tatt tak i.
Vi må få derfor på plass et bedre regelverk og et HMS-apparat som tar tak i dette. Ikke minst må arbeidsgiver og helsevesen høre på sjøfolkene og samarbeide med dem, for å få ned sykefravær.
Dette får vi til kun gjennom samarbeid.
IFM