Hva er psykososialt arbeidsmiljø?
IFM har tatt opp dette med søvn, hvordan påvirker det oss sjøfolk? Her tar vi opp arbeidsmiljøet ombord. Hvordan påvirker dårlig arbeidsmiljø, mangel på søvn, lange dager med få pauser og mange arbeidsoppgaver. Forpleiningspersonell sin Psykiske og Fysiske helse.
Det er lite eller ingen forskning på dette når det gjelder sjøfolk. Det er forsket litt på dette med turnus og skiftarbeid i offshore. Men ikke som vi kan finne hos sjøfolk. Som går lengre turnus enn oljearbeidere på rigg.
Men vi fant STAMI sin rapport som vi legger ut her, som kan gi oss noen indikasjoner på hvordan det sosiale miljøet ombord, kan påvirke vår psykiske og fysiske helse.
Du kan lese hele rapporten her.
https://stami.no/hva-er-
STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt.)
STAMI forsker på en rekke faktorer i arbeidet som til sammen utgjør psykososialt arbeidsmiljø. Her finner du en oversikt over disse faktorene.
Hvordan arbeidet organiseres har betydning for hvordan den enkelte opplever sin arbeidssituasjon, og for samhandlingen på jobb.
Psykologiske arbeidsfaktorer handler om opplevelse av arbeidssituasjon og arbeidsinnhold. Sosiale arbeidsfaktorer handler om det mellommenneskelige samspillet på jobb. Samlebetegnelsen psykososialt arbeidsmiljø brukes om disse to aspektene ved arbeidet.
Det psykososiale arbeidsmiljøet påvirker helse, arbeidsevne, trivsel og produktivitet.
Betydning for helse, trivsel og produktivitet.
STAMI forsker på psykososiale arbeidsforhold for å utvikle kunnskap som kan brukes til å identifisere både faktorer som har gunstige og negative virkninger på arbeidsmiljø, helse, arbeidsevne, trivsel og produktivitet.
Et mål med forskningen er at virksomheter skal kunne ta i bruk og nyttiggjøre seg av kunnskapen for å kunne jobbe forebyggende og systematisk med sitt arbeidsmiljø.
Kunnskapen kan bidra til å synliggjøre hvilke konkrete faktorer det er viktig å inkludere når virksomheter skal kartlegge sitt arbeidsmiljø, og danne grunnlag for at virksomheter kan utvikle og iverksette praktiske tiltak.
I et arbeidsmiljø finner man typisk både risikofaktorer og beskyttende faktorer. De beskyttende faktorene bidrar til å dempe den negative virkning som risikofaktorer kan ha på helse, trivsel og arbeidsevne.
For eksempel tåler man høye krav i arbeidet bedre dersom man samtidig har stor grad av selvbestemmelse i arbeidssituasjonen, og endringer på jobb tåles bedre dersom man opplever sin nærmeste leder som inkluderende, støttende og rettferdig.
Eksempler på hva som påvirker positivt:
Støttende og rettferdig ledelse.
Balanse mellom krav og kontroll over eget arbeid.
Godt arbeidsklima.
Positive utfordringer.
Eksempler på hva som påvirker negativt:
Følgende er eksempler på psykososiale faktorer som kan ha negativ virkning på arbeidsmiljø, helse, arbeidsevne og trivsel (risikofaktorer):
Rollekonflikt (motstridende krav eller oppgaver)
Rolleuklarhet (uklare arbeidsforhold og forventninger)
Mobbing og trakassering.
Vold og trusler.
Fakta og forskning om psykososialt arbeidsmiljø i Norge og Betydning for helse og arbeidsevne.
Forskning på norske yrkesaktive viser at psykososiale arbeidsfaktorer har stor betydning for utbredte plager og lidelser som psykiske plager, søvnvansker og muskelskjelettsmerter. Psykiske plager og muskelskjelettsmerter påvirker arbeidsevnen og gir økt risiko for fravær og frafall fra arbeidslivet.
Muskel-skjelett-diagnoser og psykiske diagnoser ligger til grunn for størsteparten av sykefraværet i Norge. Forskning fra STAMI viser at en betydelig andel av sykefraværet kan knyttes til psykososiale risikofaktorer i arbeidet.
Innvirkning på sykefravær og uføretrygd
Ifølge en systematisk kunnskapssoppsummering fra STAMI (2016) som har sett på arbeidsfaktorer som har betydning for sykefravær, ble det konkludert med at kombinasjonen høye krav og lav kontroll over arbeid, og trakassering/mobbing på jobb, øker risikoen for sykefravær. Videre ble det konkludert med at kontroll i arbeidet, kontroll over arbeidstiden og et positivt sosialt klima reduserte risikoen.
Psykososiale arbeidsforhold kan også påvirke risikoen for uføretrygd, viser en kunnskapsoppsummering fra STAMI (2017). Studien peker på at risikoen minimeres ved at ansatte får muligheten til å påvirke egen arbeidssituasjon, gjennom å kunne påvirke hvordan man gjør arbeidet, og ens egen arbeidstid.
Kan forebygge psykiske og fysiske plager.
Forskning på norske yrkesaktive viser at ansatte som opplever kontroll over avgjørelser knyttet til sitt arbeid, positive utfordringer i jobben, støtte fra nærmeste leder, en rettferdig leder, tilhørighet til organisasjonen, et godt sosialt klima, og en opplevelse av at organisasjonen vektlegger menneskelige ressurser, var forbundet med lavere risiko for psykiske plager.
Når det gjelder muskelskjelettsmerter viser forskning at ansatte som har et positivt psykososialt arbeidsmiljø hadde den laveste sannsynligheten for å rapportere smerteplager i ettertid. Dette gjaldt ansatte som rapporterte om en arbeidssituasjon kjennetegnet av en kombinasjon av høy kontroll, rettferdig- og bemyndigende ledelse, forutsigbarhet og et godt sosialt klima. Dette viser at det er viktig å ta helheten i betraktning når man vurderer det psykososiale arbeidsmiljøet.
Kjente risikofaktorer er viktig å jobbe forebyggende med.
Gevinsten ved å jobbe systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet vurderes som betydelig. Virksomheter bør sørge for å fremme nevnte psykososiale faktorer som vi vet har gunstige virkninger på ansattes helse og arbeidsevne. Kjente risikofaktorer bør man være observant for, og kan for eksempel inkluderes i medarbeiderundersøkelser slik at mulige arbeidsmiljøproblemer kan identifiseres og praktiske tiltak iverksettes.
IFM