I denne artikkelen skal vi se på hvordan historien, arbeidssituasjonen, helsen og lønns- og arbeidsvilkår har påvirket norske sjøfolk frem til i dag. Og hvilke tiltak som bør settes i gang for å sikre norsk sjøfart inn i fremtiden.
Historie.
Norge har i flere hundre år vært en sjøfartsnasjon. Vi har vært fremst både som skipsbyggere, aktører og som sjøfolk. Norske sjøfolk har jobbet sammen med sjøfolk fra andre nasjoner og de har seilt på alle 7 verdenshav. Både i det vi kaller langfart (handelsflåten) , kystfart, fiskeri og offshore. Og har en stor del av æren for det samfunnet vi lever i dag. Med høy leve standard og fellesgoder som mange land i verden kan se langt etter.
Norske sjøfolk har ikke bare satt spor etter seg i fredstid. Vi har også vært fremtredende i krigstid. Norske sjøfolk hadde en del æren for at de allierte gikk seirende ut under andre verdenskrig.
Men behandlingen norske sjøfolk fikk etter krigen, har ikke vært like positive for de som kom hjem.
Her kan nevnes Nortraship-fondet, rykter, trakassering og manglende hjelp til å bearbeide de redsler de opplevde under krigen. Mange bukket under for alkoholen, mange hjem ble oppløst. Mange fikk hjem ektemake, far, sønn, kjæreste og brødre, som ikke lenger taklet hverdagen. Og det var lite hjelp å få fra samfunnet rundt dem.
Men noen klarte seg bedre og fikk jobb på land eller fortsatte til sjøs. Men en ting hadde de til felles. Det var bitterheten for de brutte løfter fra myndighetene og behandlingen de fikk etter de kom hjem. Mange valgte av den grunn å bosette seg i utlandet etter at krigen var over.
Etter krigen var norske sjøfolk en betydelig ressurs for oppbyggingen av landet. Norske rederier fra før krigen og nye som ble etablert i årene etter krigen, hadde en kraftig oppblomstring og årene fremover 50,60 og inn på 70-tallet ble handelsflåten sin glanstid.
I disse årene fikk mange norske gutter og jenter jobb til sjøs. Men samtidig som levestandarden i Norge og grådigheten til norske aktører økte. Så ble kravet til å øke inntjeningen så stor at norske sjøfolk ble for dyre og inn kom billigere arbeidskraft fra fattigere land .
Mens handelsflåten flagget utenlands og jobbene forsvant for norske sjøfolk, ble det funnet olje på norsk sokkel og offshore-eventyret ble en realitet.
Mange sjøfolk fikk seg jobb i oljebransjen på rigg og på det som etter hvert ble offshore serviceflåten.
Som det også var i handelsflåten, der de i gode tider bygde båter over en lav sko, gjorde de det samme i offshore. Det var et oppsving i offshore på 70- og begynnelsen av 80-tallet. Men på slutten av 80 og 90-tallet ble det roligere, mange aktører forsvant. Mens de som ble igjen klorte seg fast og bygde seg langsomt opp til det, ble det et oppsving for offshore serviceflåten fra ca. 2006 til 2014. Da inntraff offshore krisen som varte lenge for brorparten av offshore serviceflåten inntil for få år siden.
Mange aktører som investerte stort da offshore var på topp, satt igjen med mange båter og stor gjelds byrde.
Mange båter ble lagt i opplag og måtte etter hvert kvitte seg med båtene, etter krav fra kreditorene. Noen ble også kjøpt opp i denne tiden og vi fikk større og færre rederier. Som dessverre har vist seg ikke å være det smarteste som ble gjort i denne tiden.
I denne perioden forsvant mange sjøfolk fra offshore-over til andre segment og på land. Med den konsekvens, at når rederiene igjen trengte folk, hadde næringen mistet mange dyktige og erfarne sjøfolk.
ARBEIDSSITUASJON.
Etter hvert som årene gikk, så økte krav til standard på skip og utstyr fra oljeselskapene som leide inn båtene. Alle departement ombord har fått økt papirarbeid og sjekklister opptar mye av arbeidshverdagen. Det ble stadig økt arbeidsmengde innen administrasjon og renhold i forpleining, etter hvert som områdene ombord ble større. Samtidig økte også kravet blant mannskapet til faciliteter og kost. Mens kravet til lave kostnader på kost økte fra arbeidsgiver til kokken.
Noe som har ført til økt arbeidsmengde og krav til kokken som ofte er alene og har fått en mer stressende hverdag.
Oppå dette har landligge og rolige dager innimellom i løpet av perioden ombord på værfylte dager, blitt færre og færre. Noe som tærer ekstra på mannskapet ombord psykisk og fysisk.
Det er liten tvil i, at selv om båtene har blitt større og fått bedre faciliteter så har arbeidsmengden og arbeid under harde værforhold økt og antall mannskap ombord er blitt færre.
Noe som på sikt øker sykmeldinger og i verste fall fører til uføre blant mange sjøfolk.
HELSE.
Det er forsket lite på sjøfolk, helse, psykisk og fysisk og arbeidsforhold i alle departementene ombord.
Det kan ha flere årsaker. Norske sjøfolk er ikke en stor yrkesgruppe, så myndighetene ser det ikke som nødvendig å bruke ressurser på dem. Til tross for at norske sjøfolk er en viktig bidragsyter til norsk økonomi og den livsstandarden vi har i Norge.
Interesseorganisasjon for forpleiningspersonell i maritim næring (IFM) har som mål å få sjøfolkenes arbeidshverdag og arbeidssituasjon på dagsordenen. Og vil ønske en grundig forskning på sjøfolk sin arbeidshverdag velkommen og vil bidra med den kunnskap og erfaring vi har etter mange år til sjøs.
For å sikre norske sjøfolk sin helse inn i fremtiden.
Det vi registrerer etter flere år til sjøs, er at mange sjøfolk utvikler bla muskel- og skjelettplager og mange må gå på land.
Noe som har store økonomiske konsekvenser for den enkelte sjømann, men også for samfunnet.
I tillegg legger dette press på helse tilbudet der de bor.
IFM mener at størrelsen på yrkesgruppen ikke skal avgjøre om det skal settes i gang utredning av arbeidsforhold, psykisk og fysisk helse og om det skal settes i gang tiltak. Der helsemyndigheter, Sjøfartsdirektoratet, arbeidsgiversiden og maritime organisasjoner, samarbeider for å bedre sjøfolk sin arbeidshverdag.
Gjennom forebyggende tiltak og ordninger tilpasset sjøfolk sin turnus og arbeidssituasjon.
Dessverre så ser ikke myndighetene dette som nødvendig,
til tross for at vi ser en økning i sykemeldinger, korte og lange. Sjøfolk slutter og begynner på land. Vi har sett over tid at rederiene sliter med rekrutteringen.
IFM mener at årsakene til dette er mange, men man bør se på bla, lengde på turnus, lønns- og arbeidsvilkår og det psykososiale miljøet ombord i skipene.
Sjømannsforbundet er i gang med en spørreundersøkelse som er innom dette. Flere vil komme og klarer vi å få en bred og grundig oversikt på dette som vi kan legge frem til næringen og myndighetene. Slik at det settes i gang tiltak, vil det få betydelig positiv betydning for å sikre at vi har norske sjøfolk i fremtiden.
NORSKE LØNNS OG ARBEIDSVILKÅR.
Norske sjøfolk har siden 1960-70 tallet hatt utflaggingsspøkelset over seg. Først i handelsflåten så offshoreflåten.
Sterke politiske krefter og intens lobbyvirksomhet fra arbeidsgiversiden for å sikre så lave lønns- og arbeidsvilkår som mulig i skipsfarten. Det har ført til at vi siden 1987 har hatt NIS Norsk internasjonalt skipsregister som opererer utenfor norsk farvann. Ved siden av NOR Norsk skipsregister for båter som opererer i norsk farvann og går mellom flere norske havner.
Opprinnelig skulle fartøy registrert i NIS ikke operere mellom flere norske havner, men som ved oppmykningen av NIS i 2016 åpnet for utenlandske sjøfolk på båter mellom norske havner og på norsk sokkel.
Utgjorde dette en forsterket trussel mot norske sjøfolk sine arbeidsplasser.
Norske sjøfolk har gjennom sine forbund og etter hvert også på sosiale medier. Kjempet en hard kamp for å sikre norske arbeidsplasser til sjøs, en forutsigbar og rettferdig konkurranse om jobbene opp mot billigere utenlandske sjøfolk fra lavkostland.
Etter gjentatte løftebrudd fra politikere, er usikkerheten om vi har jobb i morgen,økte arbeidsoppgaver og mindre arbeidskraft å fordele jobbene ombord mellom. Så mener vi at tiden er overmoden for å se på hvilke konsekvenser dette har på den psykiske og fysiske helsen til sjøfolk. Og hvilke tiltak som kan settes inn for å sikre sjøfolk en god arbeidshverdag og god helse og trivsel på jobben.
Som nevnt over, så har Sjømannsforbundene kjempet for dette i mange år, gjennom lobbyvirksomhet, informert gjennom media og bestilt flere utredninger som har vist at det er fullt mulig å sikre norske sjøfolk.
Det har tatt mange år, men nå er vi der at norske myndigheter har gjennomført utredning av Norske lønns og arbeidsvilkår, men har nå ifølge dem selv. Møtt utfordringer i ESA som stopper prosessen.
Det resultatet som regjeringen vil legge frem til Stortinget, har mange smutthull og er dessverre akkurat slik som mange sjøfolk har advart mot. Noe som flere forbund har påpekt til myndighetene, i sine høringssvar.
Det gjenstår nå å se hvordan det endelige resultatet blir og om kampen for Norske lønns- og arbeidsvilkår i Norsk farvann og på norsk sokkel går mot slutten.
Men vi får ikke en klar forbedring i arbeidsvilkårene. Der det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet og helsen til sjøfolkene får stor rolle, så kan vi vanskelig se at vi kommer i mål med intensjonen om å forbedre norske sjøfolk sin arbeidshverdag og helse.
IFM