NEDLEGGING AV ERNÆRING OG MATFAG INDEN VIDEREGÅENDE SKOLEN SETT I LYS AV MANGLENDE REKRUTTERING TIL FAGET.

Det har i mange år blitt advart om at færre og færre velger å utdanne seg til kokk og at mange faglærte kokker velger å forlate yrket.

Ifølge Helsedirektoratet manglet det 2000 faglærte kokker i 2022. I dag skal tallet komme opp i 3000, men det tallet har jeg ikke fått verifisert. Men det er sannsynlig at antall kokker som mangler i dag stemmer bra med det antallet.

Ifølge Helsedirektoratet så er det lav rekruttering til ernærings kokkfaget som tidligere ble kalt kokk institusjon, husholdning. Med det resultat at utdanningen Kost økonom, som var en høyere utdanning, ble lagt ned. På 90-tallet ble mange institusjonskjøkken lagt ned og det ble opprettet sentralkjøkken. Det ble da helsepersonell sin jobb å varme opp og servere maten. Vi ser nå grelle eksempler på hvordan dette fungerer, som i Ålesund kommune der Frp som har flertallet og Ordføreren har lagt ned institusjonskjøkkenet og maten skal nå lages i Bergen og så fraktet til Ålesund.

Samtidig er det godt kjent at Hotell og Restaurant næringen mangler faglærte kokker. Vi ser også at i maritim næring som på Offshore service båter så er det også mangel på  Kokk/Forpleiningssjefer.

Det er mange faktorer på hvorfor vi har havnet i denne situasjonen som spiller inn her som:

lønn, ubekvem arbeidstid, dårlig arbeidsmiljø, helseproblemer og status.

Mange oppfatter kokke yrket som et lavstatus yrke. Som utdannet kokk i 40 år, over 30 år av dem på sjøen. Så har jeg ofte fått hørt at jeg er den viktigste personen om bord. Men sant skal sies, så har jeg veldig sjelden følt det. Snarere tvert i mot.

Mange har den oppfatning, at kokken kan en si hva som helst til, og ofte har de andre ombord mer greie på kokken sine arbeidsoppgaver og mer kunnskaper enn kokken selv.

Mange i yrket føler seg mobbet og føler seg utenfor fellesskapet. Samtidig må det sies at det ikke alltid er slik. Dette kan variere fra båt til båt.

Men dessverre så har mange den oppfatningen at kokken han skal alltid levere, aldri gjør feil og alle har rett til å kreve mer av ham enn av hvordan en selv utfører sin jobb ombord.

Et resultat av at færre søker seg til yrket og velger å utdanne seg til kokk er at utdanning institusjoner legges ned. I Herøy har vi siden slutten av 1970-tallet hatt grunnkurs i kokkefaget og senere ble også andre året opprettet.

Vi fikk hele utdanningen på en skole, nå blir det sagt fra Fylket at linjen skal legges ned pga av lavt søkertall.

En kan forstå at det skal forsvares å ha lave elevtall i en utdanning. Men det er flere faktorer her etter min mening som gir god grunn til å beholde linjen Herøy videregående skole.

Vi har lokale bedrifter innen matindustrien.

I år åpnet det et helt nytt og stort institusjonskjøkken på Eggesbønes med kapasitet til å kunne selge sine tjenester til våre nabokommuner. Kommunen og det lokale næringslivet, deriblant den maritime næringen i kommunen. Vil i fremtiden være totalt avhengig av faglært personell. Velger man å legge ned utdanningen, så vil flere ungdommer i kommunen velge et annet utdanningsløp. Noe som bare vil eskalere den negative trenden vi ser både lokalt og nasjonalt.

I Herøy har vi flere bedrifter innen mat og serveringsbransjen. Vi har fiskeforedling og vi har en stor maritim næring som vil trenge faglært personell i fremtiden.

Hvordan skal vi få flere ungdommer til å velge dette yrket som gir så mange forskjellige utdanningsretninger en kan gå?

Det første er å starte tidlig i grunnskolen og informere om hvilke veier en kan gå. Så må det lokale næringslivet, frivillige organisasjoner og  kommunen samarbeide med skolene og arrangere aktiviteter i og utenfor skoletiden og gi kunnskap om mulighetene innen yrket.

Vi må på landsbasis og lokalt øke statusen til yrket, vi må gjøre det tilgjengelig for ungdom slik at de kan tidlig få prøve seg og få kunnskap om de forskjellige veiene en kan gå.

Vi må få flere lærlingplasser lokalt gjennom det lokale næringslivet og kommunen.

Når det gjelder den maritime næringen så har det i denne diskusjonen blitt dratt frem Kystruten, Hurtigruten, og Color Line. Men med en bedre tilrettelegging, et nært samarbeid med kokkene som jobber ombord i båtene, økte subsidiene som følger lærlingen, så kan en i langt større grad ha lærlinger i byssa på Offshore service båter og på fiskebåter enn en har i dag.

Et samarbeid mellom bedrifter på land, skole, fagopplæringskontoret og på sjø. Der både kandidaten og personellet som er ombord i båtene får den støtten og muligheten til å ta ombord lærlinger av arbeidsgiver og  opplæringskontoret. Slik at det ikke går utover den jobben kokken om bord har og at lærlingen blir nøye fulgt opp og får kunnskapen både på land og ombord til å kunne fullføre lærling løpet frem til fagprøve.

I Herøy er vi i den unike situasjonen at vi har utdanningen, vi har bedriftene vi har muligheten til å nå frem til ungdommen og vise dem at dette er en utdanning som gir mange valgmuligheter.

Enten du vil fortsette å bo i kommunen eller du vil flytte ut. Men du har alltid en mulighet til å komme tilbake og kunne jobbe i dette fantastiske yrket og den fantastiske kommunen vår .

Derfor oppfordrer jeg politikerne, kommunen, skolen/fylket og næringslivet til å sette seg sammen og finne ut av hvordan vi kan berge linjen, øke rekrutteringen og danne et samarbeid. Slik at vi i fremtiden ikke risikerer å stå uten faglært personell både på våre institusjoner og private bedrifter i kommunen. Alle gode krefter må nå gå sammen om å berge linjen.