Interesseorganisasjonen for forpleiningspersonell i maritim sektor har lenge prøvd å få frem forpleiningens utfordringer vedrørende helse og arbeidsforhold om bord.
Dette fordi vi ser konsekvensene disse plagene har for den enkelte sjømann, men også for samfunn, familie og arbeidsgiver.
Muskel- og skjelettplager
Vi har blant annet løftet frem behovet for forebygging av muskel- og skjelettplager, som er utbredt både blant de som jobber i fabrikk, butikk og kjøkken på land og blant forpleiningspersonell på skip.
Arbeidsutstyr som forenkler arbeidsflyten, mulighet for trening i arbeidstiden og fottøy tilpasset folk med muskel- og skjelettplager for å forebygge at slike plager oppstår.
I dette innlegget har vi sett på arbeidstilsynets krav til arbeidsgivere og arbeidstakere når det gjelder forebygging av helseplager og tilrettelegging av utstyr og arbeidstid.
Arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere ergonomiske, psykososiale og organisatoriske forhold. Vurderingen skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte.
Tunge løft
Noen ganger må det utføres spesifikke risikovurderinger, slik som med vibrasjoner og tunge løft.
Det bør også vurderes hvordan summen av ulike arbeidsoppgaver kan gi høy samlet belastning over tid. En grundig kartlegging gir et bedre beslutningsgrunnlag for å eliminere eller redusere risiko for muskel- og skjelettplager.
Ansatte, tillitsvalgte og verneombud kjenner driftsmodellen og de operative utfordringene. De er derfor sentrale bidragsytere i kartleggingsarbeidet og kan komme med konkrete forbedringsforslag.
Skal kartlegge
Arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere ergonomiske, psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen. Risikovurderingen skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte.
Noen ganger må det gjøres en spesifikk risikovurdering, slik som med vibrasjoner og tunge løft. Også den totale belastningen bør vurderes. Ulike arbeidsoppgaver som ikke er tunge hver for seg, kan til sammen føre til høy belastning over tid.
Tiltak kan være:
- Vurdere hvordan arbeidstid og pauser kan organiseres.
- Planlegge for å unngå unødvendig tidspress.
- Variere og rullere på arbeidsoppgavene.
- Ta i bruk utstyr og hjelpemidler.
- Ta i bruk nye arbeidsmetoder.
Tiltak bør tilpasses individuelle behov og ta høyde for den totale arbeidsbelastningen.
Velg tiltak som er lagt til rette for enkelte arbeidstakers fysiske og psykiske helse og arbeidssituasjon. Tenk helhet og den totale arbeidsbelastningen.
Gi opplæring og informasjon om god arbeidsteknikk, hvordan ansatte kan bruke hjelpemidler for å lette arbeidet og hvilken risiko arbeidet innebærer.
Ulike behov
Helsesituasjon, kjønn og alder er eksempler på forhold som kan ha betydning for om noen utvikler muskel- og skjelettplager som kan skyldes forhold på arbeidsplassen.
Alle arbeidstakere er forskjellige og har ulike behov. De kan for eksempel oppleve smerter som skyldes muskel- og skjelettplager på ulike måter. Fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge plagene. Arbeidsgiver skal vurdere muligheten for trening i arbeidstiden.
Arbeidsgiveren skal tilrettelegge arbeidet og følge opp sykmeldte, mens arbeidstakerne skal medvirke.
Arbeidstakeren må si ifra så tidlig som mulig om sykdom og plager som kan skyldes forhold på arbeidsplassen, men må også være med og vurdere tiltak som gjør det mulig å være helt eller delvis i arbeid.
Klare krav
Her ser vi at arbeidstilsynet har helt klare krav til tilrettelegging på arbeidsplassen. Dette ser imidlertid ut til å kun gjelde på land.
Det er for eksempel få eller ingen bysser til sjøs som har benker hvor en kan stille høyden eller annen tilrettelegging. Det står helt klart hos arbeidstilsynet at arbeidsgiver skal tilrettelegge og forebygge.
Et annet viktig element er å opprette forpleiningsassistent-stillinger på PSV og AHT ned mot bemanning på 12 om bord. Økt arbeidsmengde og større båter krever mye av en person i forpleining.
Direktoratet må kreve
Vi mener at Sjøfartsdirektoratet må kreve mer tilrettelegging av arbeidsmiljøet om bord som avspeiler kravet til arbeidstilsynet. De må også ta på alvor de henvendelser vi har tatt til de, der vi har tatt opp forpleining sine utfordringer, vedrørende arbeidsmengde og helse om bord.
Vi mener at forholdene om bord på skip i dag ikke står i forhold til de krav Arbeidstilsynet har pålagt arbeidsgiverne.
Nå må myndighetene se på dette. Norske sjøfolk har like mye rett på gode arbeidsforhold som en arbeidstaker på land. Og en sjømanns helse er like viktig som en arbeidstaker sin helse på land.