Det er noe som har vert tatt opp mye og har vert også fokus på i næringen. Dette med å unngå skader som igjen fører til sykemeldinger, er noe som har direkte påvirkning på om et rederi får kontrakter hos oljeselskapene. Skade statistikk er oljeselskapene nøye på ved kontraktinngåelse.
Store livstruende skader er det hyppigere sjanse for skjer på dekk.
Men alle er utsatt ombord i en båt, når uværet herjer så øker faren for uforutsette hendelser. Uansett hvor forsiktig en er. Så kan en ikke unngå det.
Forpleiningen er de som sjelden legger ned arbeidet i dårlig vær, de må behandle varme ovner bakker og kjeler. Noe som ofte fører til større og mindre brannskader. En kan tråkke over eller kutte seg.
Ofte skjer det under servering av lunch eller middag under slingring eller stress, ofte begge deler. Og kjøler det fort ned eller tar på plaster og fortsetter og når en har tid til å kjøle det ned ordentlig eller rense og stelle såret og ha på ordentlig bandasje så er det forseint. Skaden kan bli verre. Dette er en av konsekvensene når en jobber aleine i byssa. En strekker seg langt fordi det er jobben ens, ignorerer smerter og tar seg helt ut.
Dette er noe som sjelden snakkes om, eller har fokus på. Verken hos Rederiforbundet, Sjømannsforbundene,Sjøfartsdirektoratet eller Departementet.
IFM ønsker at dette blir en del av debatten rundt det å ha flere i Forpleiningen. Og hvordan arbeidsplassen er utformet. Vi mener det må komme en ordentlig debatt på forpleiningens arbeidsvilkår og arbeidssituasjon. Både når det kommer til skader, men også belastninger Fysisk og Psykisk over tid. Slik som utbrenthet, skjelett og muskelplager.
Dette har vert et forsømt felt og det er nå på tide å få satt fokus på dette. Her ønsker vi i IFM være med å bidra.
Vi har lang praktisk erfaring og vi vet hvor skoen trykker gjennom førstehånds kjennskap til utfordringene i forpleining til sjøs.
MVH:
Leder IFM
Jan Nilsen
Vatnevegen 22
6092 Fosnavåg
TLF: + 47 95 84 31 09
E Post: [email protected]
Er nok desverre store mørketall på skader ombord.
Ja det tror jeg det er hold i å hevde. Et større fokus på arbeidsområde, utstyr og sikkerhetsutstyr i byssa vil jeg håpe og tro kommer i årene fremover. Det er et forsømt område som nå trenger å komme frem.