VIL REGJERINGEN HA OMKAMP IGJEN?

To ganger har Stortinget stemt ned regjeringens forslag om å endre de viktige opplæringskontorenes status.

 I et nytt høringsnotat forsøker regjeringen igjen å gjøre endringer . Endringer som berører fremtidens lærlinger,  bedrifter og de ulike ansatte ved opplæringskontorene.

Dette har innvirkning på alle opplæringskontorene om det er frisørenes opplæringskontor , bygg og anleggsteknikk, ambulansefag, teknologi- og industrifag, salsfag, administrasjonsfag og medieproduksjonsfag, kokk og restaurant fag osv . Dette vil ha innvirkning på alle.

La oss se på litt fakta: 

Opplæringskontorene er det viktigste koblingspunktet mellom yrkesopplæringen og arbeidslivet.

Opplæringskontorene er en av partene i kontraktene til over 40.000 lærlinger.

To ganger har Kunnskapsdepartementet foreslått å ta opplæringskontorene ut av opplæringsloven.

Like mange ganger har Stortinget enstemmig slått fast at opplæringskontorene skal fortsette å ha en sentrale rolle i fag- og yrkesopplæringen i de ulike sektorene.

Så sent som i  juni 2023 ble det skrevet i den nye opplæringsloven at opplæringskontorene kan være part i lærekontrakten og derunder en tilskuddsmottaker.

Opplæringskontorene skal, etter departementets vurdering, verken ha ansvar for opplæring eller kunne drive opplæring. 

Hvor er logikken i at opplæringskontorene skal være part i en juridisk bindende kontrakt om opplæring, men uten at de har noe ansvar for denne opplæringen?

For å beskrive opplæringskontorenes nye rolle, gjentar høringsutkastet sentrale formuleringer fra den innstillingen Stortinget nylig forkastet, og som skapte stor motstand. 

Departementet vil redusere opplæringskontorene til virksomheter som kan selge administrative tjenester til bedriftene i konkurranse med en hvilken som helst annen tjenesteyter.

Et annet viktig punkt er at opplæringskontorene gjør det lettere å knytte nye, ofte mindre lærebedrifter til opplæringssystemet.

At opplæringskontorene er part i lærekontraktene gir dem autoritet til å opptre på vegne av opplæringsfellesskapet og om nødvendig gå inn og korrigere bedrifters opplæringspraksis. 

Uten denne rollen reduseres opplæringskontorene til å bli konsulenter for enkeltbedrifter, og må gjøre som bedriften selv vil. At opplæringskontorene, som part i lærekontrakten, fortsetter å følge opp bedriftene slik de gjør i dag, er også helt avgjørende for fylkeskommunenes styring av videregående opplæring.

Opplæringskontorene bidrar også i noen grad med opplæring bedriftene ikke kan ta selv, som blant annet kurs bransjene har bestemt.

Opplæringskontorene er positive til økt fullføringsrett og at ufaglærte får rett til å ta fag- og svennebrev.

Et av spørsmålene er om det  å endre status for opplæringskontorene og flytte tilskuddet ha en inngripende innvirkning. 

Vil de få store konsekvenser for lærebedriftene og rekrutteringen? 

 Ja , innvirknigen denne endringen i opplæringslov truer opplæringskontorene og yrkesopplæringa

For hva er utfordringen ? 

– Forslaget til ny opplæringslov skal tydeliggjøre opplæringskontorenes rolle i yrkesopplæringen. 

Dessverre er det uklart hvem som får hvilket ansvar for lærekontraktene, og det bekymrer alle som ser at dagens finstemte samspill mellom lærebedrifter, skoler og dagens  opplæringskontor . 

Et samspill som fungerer, bør etter vår mening ikke endres .

Her ønsker regjeringen å flytte alt ansvar over til lærebedriftene. 

I lovforslaget fra regjeringen heter det at sitat  «Forslaget inneber at opplæringskontor blir regulert som samarbeidsorgan for lærebedrifter og ikkje som lærebedrift. Opplæringskontora vil derfor ikkje få lærlingtilskot direkte frå fylkeskommunen, men godkjende lærebedrifter kan kjøpe ulike former for bistand og administrative tenester frå opplæringskontor, så lenge dette ikkje er i strid med lova. Forslaget endrar ikkje dei samla utgiftene fylkeskommunane har knytt til dei som som har læretid i bedrift, men snur pengestraumen slik at han først tilkjem lærebedriftene og deretter eventuelt opplæringskontora.»

Opplæringskontorene skal altså ikke motta tilskudd for lærlingene eller ha deler av  ansvaret for deres læreløp.

Ikke minst har opplæringskontorene vært en viktig støttespiller for lærlingene i en viktig tid. 

Endringen vil omfatte over 80 prosent av lærebedriftene, det sier litt. 

KS var på vegne av fylkeskommunene og flere bransjeorganisasjoner i arbeidslivet tydelige overfor Stortinget om at dette ville svekke fag- og yrkesopplæringens viktige kobling med arbeidslivet, og ble hørt. 

I debatten i Stortinget ble det presisert at fylkeskommunenes praksis med å følge opp lærebedriftene gjennom opplæringskontorene, blir videreført».

 Fylkeskommunene støtter seg også på opplæringskontorene for å sikre lærlingene mot avbrudd i kontrakten, ikke minst under kriser, både i enkeltbedrifter og i arbeidsmarkedet som helhet.

NIFUs evaluering av Stortingets tiltak for å hindre nedgang i antallet lærekontrakter under koronakrisen i 2020 viste at det mest effektive var der opplæringskontorene bidro til at permitterte lærlinger kunne fortsette opplæringen i opplæringskontorenes regi.

Vil departementet avskjære seg fra mulighetene for slike tiltak i fremtiden?

Stortingets enstemmige vedtak skulle sikre stabilitet i lærlingordningen og læreplasstilgangen. 

Departementets forslag har skapt ny usikkerhet om opplæringskontorene , deres situasjon , rolle , innhold, og i praksis legger opp til omkamp om opplæringskontorene.

Ny høringsfrist går ut 18/2  og det er  registrert over 500 høringssvar fra 1 høring . 

Om tallet ender på over 1000 høringssvar skulle ikke forundre meg . 

Dette er viktig for alle dagens lærlinger, opplæringskontorene og bedriftene som har ansatt lærlinger . 

Hentet og forkortet av et innlegg av.

Anne Hilleren.

Politiker og 7 barnsmor.

MVH:

Leder IFM

Jan Nilsen

Vatnevegen 22

6092 Fosnavåg

TLF: + 47 95 84 31 09

E Post: [email protected]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Please reload

Please Wait