Personlig økonomi kan hule ut etterlengtet skiftordning

Mye tyder på at en ordning der sjøfolk kan gå ned i en 2:1-ordning er på vei. Det kan gi klasseskille, advarer IFM.

I mange år har mange norske sjøfolk på offshore skip ønsket en tilnærmet 2:1-fritidsordning, som på oljeplattformene. Ryktene har gått høgt om at det nå er vår tur. Men det har ikke vært noe annet enn rykter. Andre har vert skeptiske til hvordan dette vil falle ut i praksis og hvor mye en må gå ned i lønn.

Like raskt i offshoreflåten?

Da de fikk ordningen i offshore rigg for mange år siden gikk de ned i lønn, men de tok den igjen relativt raskt. Om det går like raskt i offshore skip gjenstår å se. Og der kan mange sjøfolk gå på en økonomisk smell.

Offshore rigg gikk inn i denne ordningen på et større økonomisk grunnlag enn sjøfolk på offshore skip er i dag.

Nå har et rederi satt i gang en prosess der de på noen av båtene tilbyr at de som ønsker det og har økonomisk mulighet for det kan gå inn på en 2:1-ordning. Der jobber de 130 dager i løpet av et år, men går ned 29 prosent til 71 prosent i lønn. I utgangspunktet åpnet de for eldre sjøfolk som gjerne vil fortsette lenger, men med kortere seiling.

Økonomi bremser

Men også de som ikke kan være borte fra familien i seks måneder kan få dette tilbudet.

Ting tyder på at flere rederi kommer etter. Det gjenstår å se når og hvor mange, men fungerer dette etter intensjonen vil nok flere bli tvunget til å følge etter. Ikke bare for å beholde nøkkelpersonell lengst mulig, men også for å sikre best mulig kompetanse.

I utgangspunktet er dette noe de fleste sjøfolk vil hilse velkommen. Men, for de som ikke har økonomi til det, så har ikke de muligheten.

Interesseorganisasjon for forpleiningspersonell i maritim næring (IFM) har påpekt dette med slitasjeskader og andre helseplager som mange i forpleining har slitt med gjennom et langt arbeidsliv til sjøs.

Viktig mulighet

De er ikke alene om det. Dette gjelder også andre yrkesgrupper om bord.

Vi kan med stor sikkerhet si – uten det er ført undersøkelser eller forskning på dette – at hadde næringen innført 2:1-ordning eller avlastning i form av flere tilsette om bord, som for eksempel forpleiningsassistent som hadde avlastet både kokken og matrosene med renhold, kunne flere stått i jobb.

Da hadde mange av sjøfolkene som har måtte gå på land eller har hyppige sykemeldinger kunne stått i jobb, noe som både arbeidstaker, arbeidsgiver og NAV ville spart mye på.

Dette tilbudet er en begynnelse. Dessverre er det et tilbud mange og kanskje de som trenger det mest ikke kan benytte seg av.

Med en lønn som nærmest har stått stille i mange år, med unntak av de siste forhandlingene, vil et slikt tilbud ikke kunne favne alle. Vi vil igjen få et skille. De som har råd og de som ikke har. Et slikt tilbud vil derfor ikke være frivillig for alle. Noen vil rett og slett ikke ha råd.

Forebyggende tiltak

IFM hilser alle tiltak som kan lette arbeidshverdagen til sjøfolkene om bord velkommen. Men vi innser at til tross for at den vil fungere for noen, så vil den ikke fungere for alle.