Det å sette søkelys på sjøfolk og forpleiningspersonell sin helse- og arbeidssituasjon kan ofte føles som om en stadig gjentar seg selv. Og det kan være utmattende i seg selv. Samtidig så er dette med helse, miljø og sikkerhet viktig.
I offshore og på fiskeri har det vært lite fokus på dette, selv om båtene har blitt større og bedre utstyrt har samtidig arbeidsmengde og krav økt.
Vi ser at enkle hjelpemidler som kan lette arbeidet ikke er tilgjengelig og det er lite oppfølging fra arbeidsgivers side.
Det er nå satt i gang en stor og omfattende helseundersøkelse i regi av STAMI på oppdrag av Norsk Sjøoffisersforbund. Det vil ta flere år før den er ferdig. Da vil vi ha et bedre grunnlag for å vite hvor utbredt disse plagene er hos sjøfolk.
I dette innlegget skal vi ta opp hva Arbeidstilsynet informerer om dette emnet på sine sider. Hva som er arbeidstakerens plikter og hva som er arbeidsgiverens plikter.
Et godt arbeidsmiljø som tar vare på den enkelte arbeidstager, i form av arbeidstid, arbeidsmengde, pauser, søvn, arbeidsutstyr og fokus på mental helse.
Det å forebygge muskel- og skjelettskader er viktig, ikke bare for arbeidstakerens helse, men også for virksomheten og for samfunnet.
Men hva er arbeidsrelaterte muskel- og skjelettskader og hva er årsaken til at de oppstår?
Når arbeidet fører til fysiske eller psykiske belastninger som er større enn det kroppen tåler, kan det føre til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Ulike forhold i arbeidsmiljøet kan være en direkte årsak til plagene, eller de kan bidra til å forverre eksisterende plager.
Muskel og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykefravær og frafall fra arbeidet. Plagene kan ha flere ulike årsaker. For å forebygge muskel- og skjelettplager må en kartlegge og ta tak i risikofaktorer på arbeidsplassen så tidlig som mulig.
ERGONOMISKE FORHOLD.
Dårlig ergonomi kan utsette arbeidstakerne for feilbelastninger og overbelastninger som gir muskel- og skjelettplager. Ulike fysiske belastninger kan påvirke kroppen når vi arbeider.
Arbeid i ensformige og belastende stillinger kan handle om: arbeid.
. på huk.
. stående.
. med hendene over skulderhøyde.
Tungt fysisk arbeid kan handle om:
. Løfting.
. Bæring.
. Stabling.
. Skyving.
.Trekking.
Løft i ubekvemme stillinger kan handle om:
. Løft med ryggen bøyd framover i kombinasjon med vridning.
. Løft med sidebøying av ryggen.
Andre ergonomiske forhold som kan påvirke kroppen når vi arbeider er:
. Manuelt arbeid, som f eks å flytte personer eller gjenstander.
. Når vi utsettes for vibrasjoner.
. Arbeid ved dataskjerm.
PSYKOSOSIALE OG ORGANITASORISKE FORHOLD.
Både psykososiale forhold og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet kan ha betydning for utvikling eller forverring av muskel-og skjelettplager.
Organisering av arbeidet kan handle om:
.Høyt tempo.
.Liten mulighet for pauser.
.Lange arbeidsøkter.
.Lite varierte arbeidsoppgaver.
Høye krav. Lav kontroll og liten medvirkning.
Høye krav, lav kontroll og mangel på medvirkning kan handle om?
. For mye å gjøre.
. Lav selvbestemmelse.
. Liten mulighet for innflytelse på egen arbeidssituasjon.
. Liten mulighet til medvirkning på arbeidsplassen.
Rollekonflikter:
Rollekonflikter kan handle om.
. Uforenelige krav.
. Uklare forventninger.
Forholdet til leder:
Forholdet til leder kan handle om:
. Mangel på støtte
. Lite tillit.
. Mangel på anerkjennelse.
Samarbeid med kollegaer kan handle om:
. Liten støtte og hjelp fra kollegaer.
. Mangel på trygghet.
PLAGENE KAN HA FLERE ÅRSAKER.
Ofte er det ikke bare en årsak til muskel- og skjelettplager. Derfor må vi se årsakene i sammenheng når en arbeidstaker får helseplager.
Eksempler på plager med flere årsaker:
. Nakke- og skulderplager kan skyldes høye arbeidskrav, liten mulighet for selvbestemmelse, mangel på støtte fra leder, rollekonflikter, arbeid med armene, løftet eller arbeid med hodet bøyd framover.
. Ryggplager kan skyldes stående arbeid, liten mulighet for selvbestemmelse, arbeid på huk eller på knærne, høye jobbkrav, ubekvemme løft eller rollekonflikter.
. Stressreaksjoner, muskelspenninger og smerter kan skyldes rollekonflikter og lite forutsigbarhet i jobben.
HVORDAN FOREBYGGE?
Arbeidsgiver bør jobbe systematisk for å avdekke forhold i arbeidsmiljøet som kan føre til muskel- og skjelettplager. For å jobbe helhetlig med det forebyggende arbeidet er det også viktig å forebygge arbeidsrelaterte psykiske plager.
Kartlegg og risikovurderer arbeidsmiljøet.
Arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere ergonomiske, psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen. Gjennomfør risikovurderingen i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte.
Noen ganger må det gjøres en spesifikk risikovurdering, slik som med vibrasjoner og tunge løft.
Det bør også vurdere den totale belastningen. Ulike arbeidsoppgaver som ikke er tunge hver for seg, kan til sammen føre til høy belastning over tid.
En grundig kartlegging gir et godt grunnlag for å vurdere om du kan fjerne eller redusere risiko for muskel- og skjelettplager.
La ansatte og tillitsvalgte og verneombud medvirke.
De kjenner den daglige driften og utfordringene på arbeidsplassen.
De kan bidra i kartleggingen og komme med forslag til forbedringer.
Vurder tiltak for å redusere risiko.
Finn ut hvordan dere best kan organisere, planlegge og gjennomføre arbeidet med minst mulig risiko og muskel- og skjelettplager.
Forslag til tiltak kan være å:
. Vurdere hvordan dere best kan organisere arbeidstid og pauser.
. Legge planer for å unngå tidspress.
. Variere og rullere på arbeidsoppgavene.
. Ta i bruk utstyr og hjelpemidler.
. Ta i bruk nye arbeidsmåter og metoder.
Velg tiltak som er lagt til rette for enkelte arbeidstakers fysiske og psykiske helse og arbeidssituasjon. Tenk helhet og den totale arbeidsbelastningen.
Gi opplæring og informasjon-
. Informasjon om god arbeidsteknikk.
. Hvordan ansatte kan bruke hjelpemidler for å lette arbeidet.
. Hvilken risiko arbeidet innebærer.
Helsesituasjon, kjønn og alder er eksempler på forhold som kan ha betydning for om noen utvikler muskel- og skjelettplager, som kan skyldes forhold på arbeidsplassen. Alle arbeidstakere er forskjellige og har ulike behov. De kan for eksempel oppleve smerter som skyldes muskel- og skjelettplager på ulike måter.
Fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge muskel-og skjelettplager. Arbeidsgiver skal vurdere muligheten for trening i arbeidstiden.
Arbeidsgiveren skal:
. Tilrettelegge arbeidet.
. Følge opp sykemeldte.
Arbeidstakerne skal medvirke og skal:
. Skal si ifra så tidlig som mulig om sykdom og plager som kan skyldes forhold på arbeidsplassen.
. Være med og vurdere tiltak som gjør det mulig å være helt eller delvis i arbeid.
IFM