KRIGSSEILERNES URETTFERDIGE BEHANDLING UNDER KRIGEN.

Krigsseilernes behandling etter krigen er godt dokumentert og mange fikk en form for oppreisning mens de levde, mens mange dessverre ikke fikk det og døde bitre og skuffet over behandlingen de fikk av samfunnet, myndigheter og forbund.

25 år etter krigen i 1970 fikk de endelig anerkjennelse i form av etableringen av Norges Krigsseiler forbund. Med tidligere admiral Thore Horve i spissen.

Men denne historien skal rette seg mot mannen som ble nestleder i Krigsseiler forbundet, som etter krigen sto på mot overmakten og sikret krigsseilerne rettferdighet. Stuert, krigsseiler, nestleder, tillitsmann og industriarbeider Oskar Hedin.

Oskar Hedin gikk til sjøs som Stuert i handelsflåten på slutten av 20 tallet og ble raskt tillitsmann og aktiv i de kommunistiske sjømannsklubbene i de europeiske og amerikanske havnene rundt om i verden på den tiden.

Han nøt blant sjømennene stor tillit fordi han kjempet deres sak uten hensyn til redere eller regjeringens strategiske behov. Det gjaldt betingelser og risikotillegg og ikke minst sikkerhet. Han fikk under krigen jobb i Norsk Sjømannsforbund som bestyrer i Liverpool avdeling etter at båten han var på ble senket utenfor den britiske kysten i 1940.

Etter krigen fikk hans politiske tilhørighet store konsekvenser for ham. Etter 10 år som ansatt i Norsk Sjømannsforbund klarte daværende leder og arbeiderparti politiker Ingvald Haugen å fjerne han pga. av hans politiske ståsted som kommunist. Overalt han prøvde å få jobb eller verv, så ble han nektet pga. hans politiske bakgrunn, og ikke for den viktige jobben han gjorde for Norske sjøfolk og krigsseilere.

Selv om han var godt likt av sjøfolkene og ansett som sjøfolkenes mann, og sto på for sine medlemmer, så var hans politiske tilhørighet ikke akseptert av Arbeiderpartiet og Sjømannsforbundet sammen med hans engasjement for krigsseilerne og Nortraships-fondet.

Men etter mange års kamp og utholdenhet så ble hans kamp for sjøfolkenes rettferdighet belønnet og han ble valgt til nestleder i Norges krigsseilers forbund.

Til tross for dette har han i ettertid blitt stuet bort og glemt, slik mange motstandskjempere under krigen har blitt pga. sin politiske tilhørighet.

Kanskje det nå nærmere 80 år etter krigen sluttet, er på tide å anerkjenne slike som Stuert Oskar Hedin og den jobben de har gjort for norske sjøfolk og krigsseilerne spesielt.

Spesielt vi som jobber i forpleining skal vite og fremme at vi har mange vi må takke i vår yrkesgruppe. Vi må løfte frem de som gikk veien før oss, til tross for at vi nødvendigvis ikke deler deres politiske syn. Men fordi de sto for det de trodde på og samtidig jobbet for rettferdighet for alle.

Det er med stor undring vi ser at regjeringen i dag gjør maritime forberedelser i tilfelle krigssituasjonen i verden endrer seg, uten at de inkluderer en overordnet plan for sjøfolk. Der sjøfolkene i før krigsårene måtte kjempe for sine rettigheter, må vi dessverre fortsatt gjøre det samme.

I dag, nesten 80 år senere, ser vi at den norske regjeringen stadig ikke forholder seg til sjøfolks rettigheter i tilfelle krig.

Beklageligvis har sjøfolkene sin status ikke har endret seg stort på over 80 år. Dette er et alvorlig tankekors som stortinget, rederier samt den enkelte sjømann snarest må finne en løsning på.

Etterkrigstidens Nortraships er nå tilbake og igjen uten å sikre norske sjøfolk, kun rederiene. Historien har en tendens til å gjenta seg.

 

Kilde: Debatt Innlegg i Aftenposten 16.01.2021. Av Alexander Wisting.