Årets tariffoppgjør traff skjevt, mener mange kokker.
Fire av fem norske arbeidstakere mener at sterke fagforeninger er viktig for å sikre et godt og trygt arbeidsliv. Til tross for det ser vi at mindretallet sjelden når frem.
Selv om demokratiet er basert på individuelle rettigheter, kan det også true individets rettigheter.
Problematiske rettigheter
Enten vi prater et representativt eller et direkte demokrati, betyr styreformen at flertallet skal få sin vilje gjennom. Da blir det ofte problematisk å ivareta minoriteters rettigheter gjennom valg.
Det er ikke bare gjennom folkeavstemninger at denne konflikten kommer til syne. Gjennom historien har det representative systemet gjentatte ganger tråkket på minoriteters rettigheter.
Som vi alle ser av det oppnådde resultat i tarifforhandlingene, sliter kokken og forpleining med problemstillingen ved å være en minoritet.
Om bord utgjør forpleiningen under 10 prosent av mannskapet, og i vårt eget forbund utgjør vi sikkert ikke over 15 prosent av medlemsmassen.
Tvilsomt med endring
Forpleiningens svake posisjon gjør at det ofte blir vanskelig å nå frem, det blir for enkelt å bare overhøre en så liten del av helheten.
Selv om forhandlingsutvalget hadde sendt det nettopp skamfulle resultat til uravstemning, er det tvilsomt at noe ville ha blitt endret.
Det ble i god tid før hovedforhandlingene satt ned et kokkeutvalg i regi av Norsk sjømannsforbund, der Det norske rederiforbund og representanter fra Norsk sjømannsforbund og kokker fra offshoreflåten var representert.
Kokkene var godt forberedt, og brukte mye av sin fritid og la frem flere punkt å jobbe med for å forbedre kokken sin arbeidshverdag:
- Fjerne stillingstittelen kokk m/adm.
- Størrelse på areal som det forventes kokken skal holde rent.
- Antall personer om bord, før kokken har krav ekstra betaling eller hjelper om bord.
- Behov for bedre tilgang til ny teknologi for å lette kokken sin hverdag. Som Datalogg for temperatur, nettbrett, skanner for varetelling og varebestilling etc.
- Kompensasjon for vask av linnen, som kokken er pålagt.
- Kokkens stilling ombord som offiser.
Til tross for dette var ikke fagpersoner fra utvalget representert i hovedforhandlingene, og utvalgsgruppens punkt ble ikke tatt med.
Unntaket monner lite
Unntaket var at tittelen forpleiningssjef 3 i tariffen kunne brukes, men det er opp til arbeidsgiver. Ut over det er ingenting forandret. Tittelen er i realiteten bare luft. Kravet om kompensasjon for lintøyvask vant ikke frem.
Dermed ble det heller ikke i dette hovedoppgjøret kokken sin tur.
Matroser fikk litt og forpleiningsassistenter fikk litt. Da er løpet reelt kjørt for kokken. Spørsmålet blir da, er dette vårt lodd i livet? Må vi bare akseptere at vi til enhver tid må finne oss i å bli overhørt, ignorert og i verste fall tråkket på? Eller kan vi på et vis sikre oss medbestemmelse?
Tiden er inne nå, for alle i forpleining til å gjøre seg overveielser, bruke stemmen sin og løfte frem en debatt som forhåpentlig kan resultere i rettigheter for mindretallet på lik linje med andre minoriteter i samfunnet.
Dette var året vi skulle bli tatt på alvor. Hvis dette er det beste vi kan håpe på til enhver tid, er fremtiden beksvart og sjøen fylt med skjær.
IFM