I dag, 12. mai 2026, la regjeringen fram sitt forslag til revidert statsbudsjett for 2026. Der er det særlig to forslag som vil få store konsekvenser for norske sjøfolk og arbeidsgivere.
Forslag nummer én er å fjerne Stad skipstunnel helt fra statsbudsjettet. Dette går imot Stortingsvedtaket fra 2021.
Kampen for en trygg seilingslei for sjøfarende, spesielt nærskipsflåten, fiskeriflåten og ferger over Stadthavet, har vært en hard kamp over mange år. Prosjektet har vært omstridt. Argumentene mot har vært at det er for dyrt, at for få vil ha nytte av det, og at båtene heller kan ligge i ro og vente på bedre vær.
Noen frykter også at dersom vi får Stad skipstunnel, vil det skyve en ny tunnel over Strynefjellet langt fram i tid.
Jeg vil påstå at Norge har råd til å bygge begge deler. Begge tunnelene vil styrke og sikre vare- og persontransport, både til havs og på land, og vil over tid tjene seg inn igjen.
Politikerne sier at vi må få mer gods over på sjø, samtidig som vi må ha trygge veistrekninger på land. De tryner ordentlig når det gjelder både Stad skipstunnel og Strynefjellet. Begge prosjektene er solide satsinger for å binde landet sammen og bygge for framtiden – på lik linje med store satsinger i sør.
Det politikerne sier, henger ikke sammen med det de faktisk gjør.
Forslag nummer to er at regjeringen vil innføre nye klimakrav til offshoreflåten, altså ankerhåndteringsskip (AHTS), områdeberedskapsskip og PSV-er (forsyningsskip).
Dagens offshoreflåte holder allerede et høyt klimamessig nivå. Nye krav vil øke kostnadene ytterligere for denne flåten.
Sammen med høringsforslaget som kom i januar i år, viser dette en regjering som legger seg paddeflat for ESA og EU.
Det er vanskelig å tolke dette på en annen måte. EU setter klimakrav, og det er i og for seg både viktig og riktig. Offshore skal ta sin del av klimaansvaret. Men når man ser på konkurransevilkårene for norske sjøfolk og rederier, blir dette svært skjevt.
Mens driftskostnadene allerede er høyere enn hos konkurrentene i EU, vil regjeringen også åpne for EU-flagg i NOR og NIS. I tillegg vil de innføre dyre klimatiltak i en næring som allerede er presset. Dermed må rederiene øke prisene på tjenester til oljeselskapene, noe som gjør dem enda mindre konkurransedyktige.
Det er ikke vanskelig å se hva som er EUs mål her, men er dette også Arbeiderpartiets mål? Jeg kan vanskelig forstå det annerledes enn at dette er en strategi for å fase ut norsk offshore sjøfart.
Med tanke på erfaringene fra oljekrisen i 2014–2015, som fikk store konsekvenser for mange offshore-rederier i årene etterpå, virker det uforståelig at regjeringen nå vil legge enda større økonomisk press på næringen. Dette henger ikke på greip.
Sett i sammenheng med sikkerheten langs vår langstrakte kyst, i en situasjon der det trengs transport av last og personell, er norske sjøfolk og rederier – både i nærskipsfarten og offshore – svært viktige.
For ikke lenge siden lovet regjeringen forbundene å ta dette på alvor. Nå kommer de med dette, som også kan svekke vår forsvarsevne og sikkerheten rundt oljeinstallasjonene og oljeinntektene våre.
Vi er nødt til å ta alt dette på alvor. Vi har akkurat feiret frigjøringsdagen, 81 år etter krigen. Når Arbeiderpartiet legger fram slike forslag, viser det at de ikke har lært noe.- De har heller ikke forstått alvoret eller hvor viktig det er å beholde norske sjøfolk, norske arbeidsgivere og sikre vår langstrakte kyst og sokkelen vår.